Login
Inntrykk fra Praga Cantat 2006:

Å spise kirsebær i Praha

Tonje Hellstrøm, HUM-koret

Dette er historien om da HUM-koret i Oslo skulle ut i verden og spise kirsebær med de store, og spiste opp de fleste selv: to gullmedaljer, en førstepremie og en spesialpris for musikalsk fortolkning. Det er i all beskjedenhet ikke dårlig!

Nå er ikke HUM-koret helt ukjent med konkurranse i utlandet. Høsten 2004 kom vi hjem fra Jersey med en andreplass og en spesialpris. Det var et foreløpig høydepunkt i karrieren, men Jersey er nå ikke Praha da. For Praha er en erverdig kulturby, og Praga Cantat er en velansett korkonkurranse med kor fra land med velutviklede kortradisjoner. Det var ikke uten en god porsjon selvironi Hummere i forkant uttalte at "nå skal vi ned og slå de gode østeuropeiske korene", - selvfølelsen vaklet litt i møte med så mye kulturarv. Men koret var på et høyere nivå enn noen gang før, det var en seier i seg selv, og man skred til verket med friskt mot og optimistisk sinnelag.

HUM-koret deltok i klassen for blandete kor. I tillegg stilte korets eget mannskor, HUMennene, i klassen for mannskor, dog under navnet HUM-koret her og, for å gjøre det klart for all verden hvor disse 13 strålende flinke mannssangerne kom fra. Mannskorene var i ilden før blandetkorklassen, dermed fikk øvrige HUM-korister være groupies i salen mens mennene sang, og hjertene banket hardere og øynene ble blankere og blankere etter hvert som det ene nummeret etter det andre ble vakkert fremført. "Den mest musikalske frasering, det klareste språk!" uttalte en av dommerne i mannskorklassen, det er ikke å forakte når man vet at de relevante språk inkluderte italiensk, tysk og tsjekkisk.

Klassen for blandete kor omfattet ti kor, det var ni kor fra Tsjekkia, Slovakia, Russland, Italia, Tyskland og Frankrike, og HUM-koret fra Norge. (Et av de tyske korene var grunnlagt i 1853. Bare tanken på hvor lang tid de har hatt til å utvikle seg, gjør en korsanger ganske ydmyk. Enda godt man må påregne noe utskifting underveis.) Slik arrangementet ble avviklet, var det små muligheter for å sanke inntrykk fra de konkurrerende kor, - enkelte utsendte spioner rapportere dog at konkurransen ville bli noe hardere enn tidligere erfart.

I en korkonkurranse får ikke publikum lov til å applaudere, så den spontane tilbakemeldingen fra publikum er svært begrenset, men HUM-koret noterte til sin tilfredshet begeistrede ansiktsuttrykk i salen, og mente å registrere enkelte helt ureglementerte bravo-rop og tilløp til applaus på tross av de strenge rammer, så koret gikk av scenen i forvissning om at de fremførte sanger gikk hjem hos publikum. Men dommere har steinansikter!

Premieutdelingen fant først sted neste dag, hvilket innebar 24 timer i ganske spent forventning. I korkonkurranser tildeles bronse til kor som får over 70 poeng, sølv over 80 poeng, og gull over 90 poeng, - skalaen går til 100. Første premieseremoni var for dame- og herrekorklassen. Da HUMmennene verken fikk bronse eller sølv begynte man å få høy puls, - det var ufattelig deilig når konferansieren i en strøm av ord fra minst fem språk utropte dem til gullmedaljevinnere. Øvrige tilstedeværende tror ikke lenger at skandinaver er et reservert folkeferd.

Selvsagt var det med en viss spenning HUM-koret, særlig alter og sopraner, antakelig, etterpå gikk til premieseremonien for blandede kor. Man vil jo nødig være skyld i å dra ned standarden. Men så gikk det bra, HUM-koret fikk også gullmedalje, og hemningsløs jubel brøt ut i alle stemmegrupper.

Deretter skulle beste kor i klassen for blandete kor kåres, og, mirakel over alle mirakler, båret frem av de fem språk ropte damen igjen HUM-koret så det sang i de elegante vegger. Enda mer hemningsløs jubel, før vips, det viste seg at alle hadde mobiltelefoner skjult i sine gevanter, og stillheten senket seg mens alle tekstet gledesmeldingen hjem, mens premieutdeling for elitekor og folklorekor fikk gå upåaktet hen en stund.

Men så skjedde det mer. I tillegg til priser innen de enkelte klasser, skulle det også deles ut pris for "Musical interpretation", altså musikalsk fortolkning, på tvers av klassene blandet kor, elitekor og folklorekor. Blant alle disse kor var det mange svært gode kandidater, derfor var det uvirkelig og ikke til å tro når den eiegode språkmektige damen igjen ropte "HUM-koret" som vinner, og Per Arne, det unikum av en dirigent, igjen måtte traske frem - på dette tidspunkt hadde han nærmest gått opp sti på scenegulvet - for å hente en premie han har det meste av æren for selv.

Det er utrolig hva Per Arne klarer å formidle av forståelse for de ulike stilarters egenart, og HUM-korets repertoar ved konkurransen var, som man vil se under, sterkt preget av variasjon og spennvidde. Og utførelsen var altså ikke gal den heller, for å sitere en av dommerne: "Virtuos fremstilling med vidunderlig differensiering av de delvis meget vanskelige stykkene. Overbevisende!" Det er antakelig ikke nødvendig å nevne at den trening koret nå hadde fått i hemningsløs jubel kom godt med. Muligens syntes andre, mer sofistikerte korsangere at nordmenn var noe barbariske i sin gledesutfoldelse.

Etter premieutdelingen skulle pliktnummeret synges felles av alle deltakerkorene. Kanskje 300 korsangere sang Dvořák under lysekronene i den gullbelagte elegansen, i Dvořáks hjemland og i hjertet av det kulturelle Europa, og på scenekanten sto Per Arne Olsen og dirigerte, på tåspissene, kanskje svevde han litt innimellom og. Det var et uforglemmelig, lykkelig øyeblikk, tårene fløt, og det å synge tsjekkisk var ingen kunst lenger. Så godt å få være i sånn glede.

For det var en glede å være i Praha. Og ja, selvsagt, Praha var mer enn sangkonkurranse, Praha var arkitektur, kunst, kultur, fellesskap, mat, drikke; i det hele tatt. For HUM-koret vil muligens Praha markere en slags ny tidsregning, - korets ambisjonsnivå er i alle fall ikke dempet. Ventelig vil det dukke opp nye utfordringer, forhåpentligvis vil koret engasjeres i oppgaver for å styrke humanistiske verdier i ulike sammenhenger, for musikk kan formidle et sterkt budskap. Og antakelig dukker det opp nye konkurranser og, sånn omtrent hvert annet år, der nivået er passe høyt og pliktnumrene ikke har et religiøst innhold!

HUM-korets repertoar, Praga Cantat 06: HUMmennenes repertoar, Praga Cantat 06:
Napadly pisne (Anton Dvořák, pliktnummer) Veno (B. Smetana, pliktnummer)
Trolldans (Folketone, arr. Bjørn Kruse) Matona mia cara (Orlando de Lasso)
Luci serene e chiare (Gesualdo da Venosa) Yesterday (Lennon/Mccartney, arr. MacHuff)
Son de la Loma (M. Matamoros, arr. C Monrier) Minnelied op. 83 nr.7 (M. Reger)
Imagine (John Lennon, arr. Stein Eriksen) Moondance (Van Morrison, arr M. Webb)
 
2017.
Desember.
19. KorJulebord. Ingeniørenes Hus,
kl. 18.30 - ?
2018.
Januar:
Februar:
24&25. Navnefester.
Mars:
April:
14&15. OBS, OBS! Navnefester I GAMLE LOGEN.
Mai:
5&6. Konfirmasjoner.
26&27. Konfirmasjoner.
Juni:
Juli:
August:
31/8-2/9. Korseminar.
September:
14-16. HefKor-treff, Oslo.
Oktober:
13&14: Navnefester.
November:
24&25. Navnefester.
Desember: